Arbeidets velsignelser og forbannelser

Jeg har skjønt det. Arbeid er løsninga på alt. Blakk, sjuk, venneløs og fortvila? –Hadde det itte vore bære om du kom i nå form før ærbe? Det var mantraet og svaret på alle plager til en tidligere lege i heimkommunen min.

Og han er ikke aleine. I dette landet har vi noe som heter arbeidslinja. Det betyr at det alltid skal lønne seg å arbeide. Det betyr bl.a. at uføretrygd, pensjon og andre sosiale ytelser må holdes så lavt at det alltiud skal lønne seg å arbeide , også i lavtlønnsyrker. Veien ut av fattigdom, ensomhet og sjukdom er alltid arbeid i dette landet.

Og javisst: Gode kolleger på jobb er en velsignelse. Vissheten eller illusjonen om at man trengs på jobb gjør godt. Og fast lønn gjør godt for de fleste mennesker med husutgifter og billån. Og det skal ikke mye til at økonomien forbedres når man kommer fra deminste uføresatser.

Men: Hvor mye av det såkalt rekordhøye sjukefraværet skyldes forhold nettopp på jobben? Skyhøye og grenseløse krav til innsats, trakkasering fra personlighetsforstyrra ledere, mobbing fra medarbeidere, tungt slit innom helse, renhold og industri som fører til slitasje på kropp og sjel.

Og mye av det vi settes til å gjøre er jo direkte ødeleggende. Lederne i Helse Midt-Norge f.eks. som inngikk avtaler om å innføre den forhatte Helseplattformen. Lønnsomt for eierne av Epic som sleger og eier dritten. Men for oss som skal betale gildet, hadde det vel vært mer lønnsomt å betale disse «framsynte» lederne for å holde seg helt i ro, ja aller helst holde seg heime og heller gjøre noe så nyttig som å pusle med grønnsakshagen, ja hva som helst annet enn å inngå avtale med Epic. Og de var advart, erfaringene fra bl.a. Danmark bar bud om en varsla katastrofe.

Av og til hender det jeg må kjøre fra heimplassen i Meråker til både Trondheim og Steinkjer. Her er Nye veier i full sving med å ny E6. Det ser ikke ut, landskap og natur raseres og både ved Malviktunnelen og ved E6 mellom Åsen og Ronglan har arbeideres liv gått tapt i tragiske ulykker. Overskridelsene av budsjetter er enorme og tap av verdifull natur må vi visst bare godta for noen få minutters besparelse. Bedre veier betyr å legge tilrette for mer tungtransport og mer privatbilisme. Men det skaper jo arbeid i perioden det pågår og da er vel alt greit.

Så sitter det masse viktige folk og flytter på penger innom børs og finans. Reklamebransjen gjør alt de kan for å få oss til å øke vårt allerede vanvittige forbruk til stadig nye høyder. Ikke misforstå meg, det er dyktige folk. Men gagner det de holder på med samfunnet og kloden vår?

Våpenindustrien sysselsetter også mange flinke folk som produserer dødbringende produkter. Det må være lov å undre seg om dette er riktig bruk av folks gode talenter, sjøl om vår nabo i øst opptrer stadig mer aggressivt og provoserende.

Jeg begynner å helle mot at færre, ikke flere, bør ha noe med arbeidslivet å gjøre. Det er klart at det trengs folk i helse, i undervisning. Vi må ha folk som produserer mat og butikker som fordeler/selger den. Snekkere, rørleggere og elektrikere trengs i arbeid for å bygge hus. Fiskere trengs og nyttig industri trengs.

Men kanskje kan vi slutte med å hylle arbeid som er skadelig for natur, samfunn og enkeltindivid? Hvis vi kvitter oss med de tullete direktørene, evt. betaler dem for å holde seg helt i ro, kutter ut idiotiske veiprosjekter og slutter å se på arbeid som det eneste saliggjørende, da tror jeg verden hadde blitt et bedre sted.

Tullejobbene og arbeidet som gjør oss sjuke må vi kvitte oss med. Så får vi prøve å fordele det nødvendige arbeidet mellom oss. Kanskje kan vi se for oss ikke 6-timers dag for alle, men en eller to arbeidsdager i uka når vi gjør det arbeidet som faktisk trengs.